RK-Smia.no

RK-smias historie fra 1957 til i dag. RK-smia startet i 1957 som enkeltmannsforetak eid av Roy Sinober. Han hadde 930 kroner (feriepenger fra as Elektrisk Sveising). Det holdt til fakturablanketter og to måneders husleie i en kjeller på Sinsen. Som kompanjong fikk han med seg sin far Rolf Håkon Kristensen og registrerte firma. Roy reiste med tog landet rundt med kuffert full av prøver. Armene ble lange når man traver fra togstasjonen og rundt i en by.

Så fikk Roy hjelp av en klassekamerat og fikk sitte på med hans firmabil. Klassekameraten brukte en hel dag i en by på å dekorere for 4711, mens Roy travet rundt i byen.

Salget gikk så bra at det ble litt for mye for Økern Kunstssmie, som skulle levere varene. Etter to ukers salg sa sjefen på smia at Roy måtte ha betaling for det første han solgte, noe han ikke greide. Løsningen ble at han fikk jobbe på smia hans til pengen kom inn. Akkurat den løsningen var en bra ting. Han lærte veldig mye om hvordan smiing foregikk, og dette ga ham evnen til å tegne nye ting, som kom han godt til nytte årene fremover.

Etter et års tid fikk vi leie et lite butikklokale i Tøyengata 24. Denne butikken ble en suksess.

Roy hadde fått med seg sin far som kompanjong, noe faren til å begynne med sa nei til, for som han sa; I min alder får jeg ikke ny jobb hvis det ikke går bra med firmaet, men Roy garanterte han og hans kones økonomi. Om det ikke gikk bra, ville Roy gå ut av firmaet og ta en eller annen jobb slik det ble litt penger ut av det for hans far.

Med så lite startkapital skjedde nettopp det. Roy tok en kontorjobb i Jansen Brønnboring. Men etter et års tid med to jobber, gikk det såpass bra at  de kunne leve av firmaets inntekter.

Den enes død – den annens brød.
Akkurat dette skjedde, og reddet firmaets fremtid. Et større smifirma gikk konkurs noen år tidligere. De lånte penger av Keditkassen, mot pant i varelager. Etter hvert ble det nokså mye varelagerpant, og så gikk firmaet konkurs. Varelagrene besto av smijernslysekroner og lampetter. RK-smia ble tilbudt flere av disse varene,som Kreditkassen hadde solgt til div. forretninger.

RK-smia måtte demontere det elektriske (for gammelt), male lysekronene og montere nytt elektrisk materiell. Innkjøpsprisene var såpass rimelige at dette ga god fortjeneste.

I mellomtiden giftet Roy seg med ei Sunnmørsjente, Else Drotninghaug. Sunnmøringer er sparsommelige, men uten ei sparsommelig kone hadde det neppe gått bra. Svigerforeldrene til Roy sente av og til en sekk poteter eller en sau. De drev et lite gårdsbruk. Personlig forbruk var veldig lavt, så lavt at skattefuten ikke ville godta at de levde på et slikt minimum, og ble skjønnslignet. Det hjalp ikke at han fortalte at alle helger brukte de på ei hytte på Sinober, hytta hadde Roy arvet i 1945, og at de ofte kjøpte mat og grønnsaker engros, og at svigerforeldrene bidro med en god del.

Så fikk de råd til å kjøpe bil, og det ble lettere å reise rundt i landet og selge. Salget gikk veldig bra, men kapitalbehovet økte dermed også. Det ble til å ri på veksler. Vente med å betale skatter og slike ting.

Roys far skilte seg for tredje gang. Og kona hans ville ha sin  del av formuen. Roy turde ikke ta sjansen på farens skilsmisse nummer fire, så han krevde utløsning. Senior ble således ansatt, i stedet for å være kompanjong.

Etter hvert ble det 3 – 4 – 5 ansatte og etter en tid ti ansatte. En av vanskelighetene var å få tak i nok varer. Det ble til å jakte på smeder og mekaniske verksteder rundt omkring.

Litt flaks må man ha, og jeg har hatt mye flaks gjennom disse 55 årene. Roy fikk øye på en artikkel i Aftenposten  om at en kar skulle opprette et mekanisk verksted for å bruke fanger som sonet i Åkebergveien. De skulle arbeide dagtid hos ham, og dra tilbake til fengslet etter arbeidstid. Et så nytt firma måtte vel trenge noe arbeid, det resulterte i at Industritjeneste AS, som det het, ble en av de største leverandøerene. Fortsatt i dag leverer og kjøper RK-smia fra flere fengsler.

De siste 20 årene.
I 1995 flyttet RK-smia fra Tøyengata 24 til Grønlandsleiret 18 i lokalene der Norsk Bygdekunst hadde holdt til i 42 år før det.

Så, i 2015/2016 ble gården solgt, og vi flyttet kontor og butikk sommern 2016 til lageret vårt i Stenersgata 24 hvor vi har hatt lager i 40 år.

År 2000 starte RK-smia med italiensk smijern fra Ind.i.a (Industria Italiana Arteferro) og etterhver rustfritt fra Crosinox i Tyskland (Croso) I 2015 endret vi markedsføringsnavn på dette produktsegmentet til Easysteel, men fortsatt med smijernskomponenter fra Italia og rustfritt fra Kina.

RK-smia fikk ny eier i 2013, Roy Sinobers sønn, Rune Drotninghaug (jobbet i firma siden 1986). RK-smia er i dag en stor grossist som leverer varer til alt fra privatpersoner og  enkeltmannsforetak til store bedrifter på flere hundre ansatte over hele landet.
Nå i 2017 er det 8 ansatte og vi omsetter for ca 19 millioner i året.

Salget går via forhandlere over hele landet, (se oversikt) samt i egen butikk på Alnabru i Oslo (se kart).

Bildet til oppe høyre er fra sommeren 1967. Bildene under er fra september 2017 hvor vi laget en midlertidig butikk for 4 år-

Høsten 2020 flyttet RK-smia til Verkseier Furulunds vei 10 på Alnabru.